Solcelle fakta

• Oppbygging og produksjon
• Solinnstråling og utnyttet energi
• Retning, helningsvinkel og temperatur
• Brannklassifisering
• Teknisk Ukeblad – valg av solcellepanel 
• Regulatoriske krav

Oppbygging og produksjon                                                                                                                                                                                                            Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen, og er den viktigste bestanddelen i solceller. Produksjonen av cellene er imidlertid ganske komplisert og det utvikles stadig nye varianter, med bedre virkningsgrad og nye bruksområder.

Prisen på solceller går generelt sett nedover, men den er samtidig levende og blir påvirket av geopolitiske forhold, drivstoffpriser, produktutvikling og etterspørsel. Det er meget viktig å være oppmerksom på kvaliteten, og at man ikke kjøper gammel teknologi. 

Når det gjelder ytelser i forbindelse med solceller opererer man med forskjellige måleenheter. Solinnstråling uttrykkes gjerne med kWh/m2 årlig, mens solcellene ofte får benevningen kWp (p for peak). kWp er den maksimale effekten et panel gir ved helt optimale forhold. Denne effekten har man sjelden, men dimensjonering av det elektriske anlegget tar utgangspunkt i dette tallet. F.eks. for vern, tverrsnitt og størrelse på inverter.

Virkningsgrad for panelene er et uttrykk for hvor mye av solinnstrålingen man får omdannet til elektrisk energi. Effekten for hvert solcellepanel har økt de senere årene, både pga. av større panel og bedre virkningsgrad. Nå er det vanlig med 450 kWp for et panel på ca. 2 m2,
eller 225 kWp/m2. Det tilsvarer da 22 panel for å gi 10 kWp.

Solinnstråling og utnyttet energi                                                                                                                                                                                                    I solcellene omdannes sollyset til elektrisk strøm, og den elektriske energien man kan ta ut vil avhenge av flere faktorer. Solinnstrålingen på stedet er det viktigste, og i Norge er det store variasjoner. Kristiansand kommer best ut med ca. 1200 kWh pr år innstrålt pr m2 under optimale forhold. Stavanger ligger noe lavere, med ca. 1000 kWh/m2 og Trondheim noe over 900 kWh/m2.

Virkningsgraden for solcellepanelene er i overkant av 20 %, og det vil også være andre tap i det elektriske systemet; invertere, kabler osv. Med solcellene rettet mot sør, med helningsvinkel på ca. 40 grader, ingen skygge og lave systemtap, får man årlig energiproduksjon på ca. 900 kWh/kWp (200 kWh/m2) i Stavanger.

I virkelige anlegg vil dette tallet reduseres pga. avvik fra idealsituasjonen. Det er fornuftig å regne med ca. 180 kWh/m2 som et utgangspunkt.
50 m2 med solceller på et skråtak rettet omtrent mot sør vil da gi ca. 9 000 kWh pr år.

Med skråtak vil vinkelen på panelet ofte være rundt 30 grader, og dette er ganske gunstig. Med flatt tak vil vinkel 30 grader også kunne brukes, men ofte vil praktiske forhold som vind, tilsi flatere montasje, gjerne 10-18 graders vinkel.

Dersom retningen på taket blir rett øst eller rett vest, reduseres energiproduksjonen i størrelsesorden 20 % med ellers optimale forhold. Det utvikles stadig nye paneltyper, og bruksområdene utvides. Over større parkeringsanlegg kan det f.eks. settes paneler på stativ, som et tak.Noen panel har celler på begge sider, og kan utnytte reflektert lys (Bi-facial).

Solceller er mer effektive når de er kalde. Dette gjør at energiproduksjonen blir større i land som Norge enn land lenger sør, med samme antall paneler.

Brannklassifisering                                                                                                                                                                                                                          De aller fleste solcellepanelene på markedet i dag har glass fremside og folie bakside og er derfor brennbare.

Flere glass/glass paneler (glass front og bakside) har i dag oppnådd brann klasse C som er klassen for ikke brennbart materiale. Sjekk teknisk ark fra produsent.

Teknisk Ukeblad – valg av solcellepanel                                                                                                                                                                                        På baksiden er solcellepaneler belagt med plast med brennverdi tilsvarende fyringsolje. – Å velge glass fremfor plast er en no-brainer, sier Multiconsult rådgiver.

Regulatoriske krav                                                                                                                                                                                                                          Det er nylig utarbeidet nye forskrifter for solcelleanlegg, med klargjøring av det elektriske anlegg. Dette er bl.a. gjort for å redusere brannfare og for å hindre at man utsettes for høye DC-spenninger. Anleggene blir sikrere, og kundene får ryddigere forhold. Forutsetningen er at alle aktørene er oppdatert på lover og regler, og har god forståelse for sikkerhet.